Den norske Janteloven reflekterer en kultur som verdsetter likhet, ydmykhet og fellesskap, men den kan også hemme ambisjon, kreativitet og innovasjon.

For å lykkes med AI trengs en kulturell oppgradering, til en ny hybrid som kobler vår skandinaviske samfunnsmodell med et growth mindset, (Carol Dweck), kjennetegnet for eksempel av innovasjonsmiljø som Silicon Valley, og i økende grad våre naboland i Norden.

Norske ledere kan legge til rette for at vi kan utforske og teste mest mulig AI, og på den måten prime oss for møte med AI-agenter, (like rundt hjørnet), og AGI som mange mener kommer allerede om 3-5 år.

Den oppgraderte norske modellen

Vi har alt som skal til for å sette oss fremst i AI-utviklingen. Norske ledere må våge å slippe kontroll for å dyrke medarbeidere som eksperimenterer med mest mulig AI. Hybride møteformer med trening på framtidsscenarier, teste ut nye KPIer og daglig tilgang til oppgradert kompetanse er bare smakebiter på et nytt arbeidsliv.

Vi har teknologi, kapital og tilgang på nødvendig kompetanse. Det vi mangler er høye ambisjoner, mer handlekraft, større risikovilje og modig lederskap!

Tar vi innover oss hvor fundamentalt verden er endret på bare ett år?

På kostbare kundeturer til Silicon Valley-området med norske og danske kunder er det våre danske kolleger som er raske med å knytte nye kontakter, etterspørre interessante navn, detaljer om funn, kopi av presentasjoner og mer. Nordmenn er takknemlige og høflige. Satt litt på spissen selvfølgelig. Men er Janteloven i sin nåværende form til hinder for nysgjerrighet, kreativitet og innovasjon? Er vi for opptatt av å ikke være til bry? Mangler vi sense of urgency?

Verden beveger seg mot vårt norske operativsystem

Norge er forankret i skandinaviske og feminine verdier som verden ønsker mer av, det må vi dyrke! Vi må ikke la vårt norske mindset manifesteres av en Jantelov som viser seg som begrensning og frykt for selvrealisering, selvpromotering, manglende risikovilje, krevende nettverksbygging og dempet ambisjonsnivå.

Gerzema og D’Antonios studie av 64.000 mennesker i 13 land, avdekker at verden ønsker mer feminint lederskap. Halvparten av utvalget ble bedt om å klassifisere 125 menneskelige egenskaper som enten maskuline, feminine eller nøytrale. Den andre halvparten ble bedt om å rangere de samme egenskapene uten kjønnstilknytning, basert på viktighet for framtidig lederskap. 66% mente at verden ville vært et bedre sted hvis menn tenkte mer som kvinner. Åtte av de ti mest foretrukne verdiene for fremtidens ledere regnes som feminine, (eller skandinaviske) - uttrykksfull, fremtidsrettet, fornuftig, lojal, fleksibel, tålmodig, intuitiv og samarbeidsorientert, og to – bestemt og robust, regnes som maskuline. 78% mente tiden vår krever at vi er snillere og mer empatiske, 79% mente en vellykket karriere i dag krever samarbeid og deling av suksess og 65% mente kvinnelig statlig lederskap vil føre til økt tillit og rettferdighet, og en nedgang i krig og skandaler. Studien konkluderte med at feminint, (eller skandinavisk?) lederskap er operativsystemet for velstand i vårt århundre.

Vi trenger bare en liten kulturell oppgradering

Norge har verdens beste utgangspunkt for å lede an til et godt, AI-tilpasset samfunn: høy digital kompetanse, sterke teknologimiljøer, ren energi, robust økonomi og en kultur bygget på tillit. For å aktivere disse fordelene trenger vi bare en liten kulturell oppgradering – tweake litt, og voila - et norsk mindset som kan bli vår største og viktigste konkurransefordel fremover!

Både Satya Nadella i Microsoft og Rune Bjerke i DNB gjennomførte omfattende kulturtransformasjoner som bekrefter forskning fra Stanford og MIT (Brynjolfsson et al.): Når bedrifter investerer i AI-teknologi, må de samtidig investere massivt i organisasjonskultur, nye prosesser og kompetanse. Disse investeringene skaper en J-kurve – produktiviteten synker først, før den stiger kraftig når investeringene gir avkastning.

Resultatet? Begge organisasjoner utviklet et growth mindset som utløste engasjement, høyere effektivitet blant medarbeiderne og formidabel vekst sammenlignet med deres konkurrenter.

Dette er Norges mulighet.

Vi kan velge å investere bevisst i den kulturelle oppgraderingen som skal til. Valget vi tar i dag, avgjør om vi leder an eller henger etter i morgendagens økonomi.

Teknologien er tilgjengelig. Ressursene er på plass. Vi må imidlertid ha en vilje til å investere – kulturelt – i oss selv.