Ghostet!

Har ghosting blitt standard?

Det er mer enn åtte år siden jeg hoppet ut av DNB. På den tiden var det noen få personer det var akseptert å bli ghostet av. De var ekstremt etterspurte, umulige å få tak i og som regel opptatt med noe viktigere enn det jeg kom med.

Nå sitter jeg organisatorisk utenfor corporate-Norge, og jeg lurer på om ghosting har blitt standard i de fleste virksomheter?

For meg har det tidvis vært brutalt.

Den som venter på svar - en gründer, en leverandør, en som har lagt sjelen i en pitch, brukt tid på endeløs research og forhåndsarbeid - er ghosting brutalt. Et nei lar deg gå videre, stillhet stjeler tid, holder deg fast og kan gi falske forhåpninger. Og på et systemnivå normaliserer vi noe som bryter ned tillit.

Men jeg kjenner det selv også.

Jeg ghoster alle kalde salgshenvendelser på LinkedIn. Jeg ser umiddelbart hvem som har gjort research for å avdekke om vi faktisk kan bli en god match, og de som sender meg en, ofte kamuflert, kald salgshenvendelse som går ut til en masse. Sistnevnte kategori kan jeg ikke bruke tid på.

Men så er det de som jeg senser har tenkt lenge, fulgt meg en stund, sjekket innlegg i sosiale medier og nettsider, og som tar kontakt fordi de ønsker en prat om et potensielt samarbeid. Jeg elsker å sette opp en digital 20-minutter for å se om det ligger et potensiale for samarbeid der! Dessuten er det alltid 20 godt brukte minutter fordi jeg skjønner bedre mitt eget budskap gjennom å forstå hvorfor vi ikke passer sammen, eller hvorfor vi eventuelt bør snakkes mer. Jeg skjønner imidlertid ikke hvorfor de fleste ikke ønsker denne typen innsikt.

Stressmomentet.

Jeg vet at ghosting stort sett skyldes fulle innbokser, en opphopning av henvendelser de fleste kjenner dårlig samvittighet for at de ikke har respondert på, ja - støy generelt. Min egen innboks er et stort stressmoment - med eget selskap er du jo alltid livredd for å glippe på en mulighet, tenk om tidenes mulighet ligger i mailen jeg ikke tok meg tid til å lese....

Nylig satte jeg opp et system der AI hjelper meg å holde hodet over vannet. Hver morgen får jeg en brief: Er det noe i kalender, innboks eller to-do-liste som haster? Og hver kveld får jeg en oppsummering av det jeg har gått glipp av - her har jeg spesielt bedt om oppsummering og key-takeaways i interessante nyhetsbrev jeg aldri har tid til å lese. (Når e-postene er oppsummert slettes de også fortløpende).

Det jeg fortsatt lurer på

Ghosting er et symptom, ikke en årsak. Årsaken er at vi har utviklet et arbeidsliv der ingen strekker til.

Jeg har ikke løst det, men jeg har begynt å eksperimentere med hva som faktisk hjelper for meg. AI er èn del av det, å bli tydeligere på hva jeg sier ja og nei til er en annen. Det er skummelt, men tar bort mye stress å forstå at mine tjenester ikke er for alle. Da kan min oppmerksomhet rettes mot de jeg vet vil tjene på det jeg tilbyr.

Kanskje det viktigste er å innse at ghosting ikke er en karakterbrist, men et signal om at noe må endres. Spørsmålet er bare hva.